TEST DEG SELV side 215

Ektefellenes samlede formue skal deles etter ekteskapslovens regler når den første dør. Fellesformuen skal deles på samme måte som ved skilsmisse, jf. ekteskapsloven § 77 som sier at ekteskapsloven kapittel 12 – deling ved separasjon og skilsmisse – får «tilsvarende anvendelse».

Den delen av felleseiet som gjenlevende ektefelle får etter delingen, er ikke arv! Det er gjenlevende ektefelles rettmessige del av felleseiet. Dødsboet er den avdøde ektefellens del av ekteparets samlede formue. Det vil si avdødes del av felleseiet og eventuelt særeie.

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger, jf. arveloven § 8(1) første punktum. Han eller hun har likevel rett til en minstearv på inntil fire ganger grunnbeløpet (4G) i folketrygden. Med G = kr 100 000 er minstearven kr 400 000. Grunnbeløpet per 1. mai 2021 er fastsatt til kr 106 399.

Ektefellen har rett til halvparten av arven hvis det ikke er livsarvinger og nærmeste slekt er foreldrene eller avkom etter dem, jf. § 9(1). Han eller hun har likevel rett til minst 6G.

Gjenlevende ektefelle arver alt, jf. § 9(2).

Hvis samlivsbruddet har ført til separasjon, jf. arveloven § 11, har gjenlevende ektefelle ikke arverett. Det nøyaktige tidspunktet for tap av arverett er det tidspunktet begjæring om separasjon eller skilsmisse er mottatt av statsforvalteren. Hvis det kreves skilsmisse ved dom uten å involvere statsforvalteren, er tidspunktet det øyeblikket da stevning ble mottatt av retten (tingsretten).

Uformelt samlivsbrudd fører ikke til tap av arverett.